Anerkjenn hvem du er og hvordan du har det.

 

Anerkjennelse er roten til alt godt.  

   Jeg har gått en lang og kronglete vei gjennom psykiatriens verden, kjempet mange kamper og vært gjennom tunge prosesser. Den siste store prosessen innebar voldsomme minner om seksuelle overgrep fra barndommen (IKKE begått av mine foreldre), noe som gav mening til andre kamper jeg har kjempet. Og kamper er det det har vært, men nå kjemper jeg ikke lenger. Jeg kjemper ikke imot. Jeg anerkjenner hvordan det er akkurat nå: Ja, det er vondt. Jeg er sint, såret, lei meg, skamfull i tillegg til mye annet, men det er sånn det er. Jeg har all grunn til å kjenne på dette akkurat nå, det er ok. Da slipper det lettere. Og ved å anerkjenne igjen og igjen. Gjennom lag av følelser og kroppsreaksjoner og møte prosessene som kommer. Ved å anerkjenne motstanden mot å anerkjenne, har jeg kommet til et sted i meg selv hvor jeg kjenner at jeg er verdifull.

Jeg er glad i meg selv!

Jeg er faktisk verdt å elske, akkurat som alle andre i denne store, lille, forunderlige verden. Og for meg som i likhet med mange andre, har vært nederst og innerst i den mørkeste kjellerkroken av livet er dette helt vidunderlig å oppleve og kjenne på. Det er mulig å bli glad i seg selv, uten å være avhengig av bekreftelse utenfra. Når jeg viser mer av meg selv. Ja, da ser andre meg bedre.

Åpenhet kan være så mangt

Det er kun vi selv som kan kjenne hva som er riktig for oss. Jeg har tro på åpenhet. For meg har det å være åpen gitt meg muligheten til å møte de riktige menneskene på det riktige tidspunktet i livet mitt. Samtidig har åpenheten også skapt uro blant mine nærmeste, kanskje fordi jeg har gitt inntrykk av å ikke klare å ta ansvar for meg selv? Livet er utfordrende i seg selv, det å ta ansvar for andre voksne kan være utmattende. Etter hvert har også jeg oppdaget at jeg har brukt mye krefter på å ta ansvar for andre.

Å rydde plass til endring

Det har vært en verdifull innsikt og mye vekt har lettet fra skuldrene mine når jeg endelig klarte å gi slipp, å gi ansvaret tilbake der det hører hjemme. Hvert enkelt voksent menneske som selv har ansvar for sitt liv og sine handlinger. Seksuelle overgrep fører ofte til skyldfølelse hos den utsatte og dyp skam over det som har skjedd. Å identifisere disse følelsene og klare å gi ansvar og skam tilbake til overgriperne kan lette mye, og heller gi plass til anerkjennelse av den du er og grobunn for kjærlighet til deg selv. Jeg sier ikke at dette er enkelt og at endring skjer over natta, men med tålmodighet og atter tålmodighet er det mulig å komme til et godt sted i seg selv, og å leve et godt liv på tross av vonde og ødeleggende opplevelser.

Ting tar tid

Det har tatt mange år for meg å komme hit jeg er i dag og reisen har vært preget av blant annet angst, uro og selvskading. For å nå hit har jeg vært nødt til å utfordre meg selv og møte angsten ansikt til ansikt. Underveis ved behov har jeg fått hjelp av ulike mennesker med vennlige ord, forsiktige dytt og noen kraftige spark bak. Det er tøft, helt jævlig i perioder, det er utfordrende å være tålmodig og tro på bedre tider, og noen ganger er det best å bare bli hjemme under dyna, kjenne på følelsene og uroen som raser rundt i kroppen, akkurat i dag er det sånn. Neste dag trosser jeg angsten og går ut for å kjenne på verden der ute, sier her er jeg og jeg er bra nok.

Så kast maska, om så først for deg selv, du er den eneste som kan kjenne hva som er riktig for deg. Anerkjenn og aksepter hvem du er og hvordan du har det akkurat nå, vi er alle verdt å elske.

  Hilde Lorentsen kommer fra Mosjøen i Nordland, hvor hun for tiden bor. Er utdannet sykepleier, med videreutdanning i Veiledningspedagogikk 1. Hun holder for tiden på å utdanne seg til Coach. Det hennes historie og kronglete vei gjennom livet som mest har formet den hun er idag, skriver hun. Med en god kombinasjon av faglig kunnskap og en stor dose erfaringskompetanse, ønsker hun å bidra til å løfte andre som sliter på ulike områder i livet sitt.

Hilde Lorentsen kommer fra Mosjøen i Nordland, hvor hun for tiden bor. Er utdannet sykepleier, med videreutdanning i Veiledningspedagogikk 1. Hun holder for tiden på å utdanne seg til Coach. Det hennes historie og kronglete vei gjennom livet som mest har formet den hun er idag, skriver hun. Med en god kombinasjon av faglig kunnskap og en stor dose erfaringskompetanse, ønsker hun å bidra til å løfte andre som sliter på ulike områder i livet sitt.