Angst er fantastisk!

22471828_10154713189572331_2037510542_o.jpg

Alle har angst. Slik er det jo bare.

Det er angsten som hindrer oss å hoppe utenfor fjellskrenter. Det er angsten som hindrer oss i å løpe rett ut i trafikken.

Angsten vil oss vel og advare oss mot farer.

Angsten kan også bli syk. Når angsten fortalte meg at det var farlig å gå i postkassen eller at det var farlig å stå i kø i butikken, ja da hemmet angsten meg i å leve livet mitt.

Jeg husker at jeg ble tilbudt eksponeringsterapi og angstmestring av hjelpeapparatet. For meg hjalp dette lite. Angsten ble en fiende som jeg igjen fikk angst av. Noe av behandlingen var at jeg skulle til og meg klappe meg selv på skulderen dersom jeg IKKE fikk angst i situasjoner denne ofte hemmet meg.

Dette førte til at angsten fikk fokus enten den var der og hemmet meg eller ikke. I ettertid kan jeg ofte få et bilde av at jeg, som Linda, danset rundt angsten. Ja, ved å til og med fokusere på angsten når den faktisk ikke var tilstede.

Jeg ble nødt å tenke annerledes. Jeg ble så utrolig sliten av å kjempe mot denne fienden hver eneste dag. Noen ganger flere ganger i døgnet.

Jeg måtte snu tanken.

Jeg begynte å tenke på angsten som en venn, som ville meg vel. Den ville advare meg mot farer. Problemet var at fornuften min var blitt klokere enn angsten. Fornuften min visste at postkassen var ikke farlig, men angsten var livredd. Jeg måtte rett og slett lære opp angsten slik at vi kunne få et godt samarbeid.

Dette ble starten på en lang prosess. Angsten min startet på sin voksenopplæring. Hver gang jeg registrerte at angsten kom krypende tenkte jeg inni meg: «Der er du ja, min venn. Slapp helt av. Dette er ikke farlig. Jeg har kontroll på denne situasjonen.»

Det ble mye lettere for meg å lære opp en venn, enn å sloss mot en fiende.

Jeg vil jo aldri bli kvitt angsten. Angst er jo et av de flotteste alarmsystemer jeg har. Alle har angst som forsvar. Jeg ville bare ikke at angsten min skulle være syk. Vi er venner og går dette livet sammen.

Angsten min kan fortsatt oppfatte farer som fornuften min vet at ikke er farlige, men ved å snu fokuset fra at angsten er en fiende til at angsten er en venn. Ja, da har jeg blitt kjent med følelser som jeg lenge ikke gjenkjente.

Noen av de følelsene heter: Tvil, redsel, bekymring, frykt og å grue meg.

Det var slik at jeg forvekslet dem altfor lenge med angst.

Ja, det hendte til og med at jeg fikk angst for angsten.

Jeg har ikke tro på at det finnes noen fasit, men dette funket for meg og jeg lærer dette videre til deltakere i kursene vi har i Fra offer til kriger. Mange har hjelp av å snu denne tanken. Det er ikke gjort på en dag eller uke, men livet mitt ble friere da jeg ble kjent med mine nye venner.

Det er ikke smertefritt, men for meg var det verdt det og ga meg mer plass til å leve. Angsten min er blitt klokere og selvtilliten min er faktisk blitt bedre. Ja selvbildet også.

Det føles jo alltid godt å hjelpe en venn.

Min venn angsten, var så utrolig mye oftere bekymret og redd enn fornuften.

Nå er vi mer og som oftest samstemte på hva som er farlig.

Min venn angsten og jeg.

 Vil du bli Drømmefanger? Les mer her:  http://www.offertilkriger.no/kurs/pen-dag-p-lukket-avdeling

Vil du bli Drømmefanger? Les mer her: http://www.offertilkriger.no/kurs/pen-dag-p-lukket-avdeling