Det er typisk norsk å godta.

Mot til å være seg selv.jpg

Streb mot å trives. Ikke om å bli best.

«Du er jo så ung. Du kan bli hva du vil» kom jeg i skade til å si til en ung jente som kom innom kontoret vårt for noen år siden. Hun svarte: «Vær så snill å ikke si det. Det er jo akkurat DET som er problemet. Hva om jeg velger feil» svarte hun mens tårene rant nedover kinnene.

Jeg har aldri glemt denne unge jenta og kom på henne igjen da jeg hørte statsministeren oppfordre unge til å være seg selv.

Jeg tror nettopp det er viktig.

Ungdommer kalles «generasjon prestasjon». Jeg mener at det er min egen generasjon som har bidratt til dette jaget.

Jeg så også et program på NRK2 i kveld: Lisenskontrolløren. Der snakket kjente mennesker som blant andre Liv Ullmann, Sondre Lerche og Madcon om kjendisliv og svingende selvbilde. De snakket alle om janteloven.

Jeg har gjort meg noen tanker om at vi muligens lærer unge om feil fokus. Du skal bli best i det du gjør ljomer gjennom samfunnet i både konkurranser på realityshow og talentkonkurranser i ulike slag. Jeg tror dette bidrar til feil fokus, for det er jo faktisk ikke slik livet er.

Alle som er best i det de gjør uavhengig om det er skuespiller, musiker eller sportsutøvere, er avhengige av tilhengere og fans. Det er altså viktig at vi fortsetter å væreheiagjeng for forbilder som er bedre enn oss.

Dersom man heier på andre, som fans til våre forbilder vil vi også bidra til å hemme jantelov, tror jeg.

Se disse bildene for deg:

Ullevål stadion har en kapasitet på 27 200 tilskuere. På selve banen er det plass til 22 spillere. Dersom alle skulle være best og være på banen ville det bli totalt kaos på gressmatta.

DNB Arena har en kapasitet på 4250 publikummere. På selve banen er det plass til 12 spillere. Her ville det også bli kaos om det var omvendt.

Felles for alle på tribunen er der for å heie frem sine helter. De beste. Publikum er best på å trives over sine helters suksess, og spillere utrykker alltid at deres publikummere og fans gir dem energi.

Det samme gjelder i musikk. Dersom vi klarer å overføre dette til livet generelt tror jeg vi kommer utrolig langt på å gi unge forutsetningene som statsminister Erna Solbeg snakker om i talen sin. Flertallet i samfunnet skal gjenspeile tribuner. De aller fleste av oss er i heiagjengen til mennesker som har et talent. Å være i en heiagjeng er også et talent. Særlig i et land som Norge der jantelov står sterkt.

Vær stolt av å heie på mennesker som er bedre enn oss er en undervurdert egenskap, ja faktisk et talent.

Jeg synes det er bra at livsmestring kommer inn som fag i skolen. Samtidig har jeg en stor bekymring.

Jeg har snakket med mange unge de siste årene som er dyktige faglig, men som kvier seg for å stå foran klassen å presentere. Det virker for meg, utfra samtaler med unge at mye av skolegang handler om at det skal være en avslutning/finale der alle skal presentere sin kunnskap. Eller fremføre et talent i form av konserter og forestillinger bestemt av skolen.

Jeg tenker tilbake til idrett og musikk.

Like viktig som livsmestring er som fag er det å legge til rette for at elever kan få presentere sin kunnskap uten å være på utstilling. Dette er ikke for alle. Noens største talent er å heie sine forbilder.

Jeg har hørt unge knust fordi de har fått en karakter lavere pga at de var nervøse under fremføring. Jeg har hørt ungdom ha søvnløse netter pga flere fremføringer oppimot halvår og årsslutt. Jeg har også hørt unge fortelle at det var grunnen til at de ikke orket gå på skole.

Trenger vi virkelig alle mennesker til å presentere foran et publikum når livet gjenspeielr at de aller fleste av oss hører hjemme på tribunen for å heie frem våre helter, slik at disse kan yte sitt ytterste.

«Det er typisk norsk å være god» sa Gro Harlem Brundtland da hun var statsminister. Jeg ønsker at neste års nyttårstale sier: «Det er typisk norsk å godta at mennesker er ulike. Det er typisk norsk å fremelske annerledeshet. Det er nettopp det som gir Norge alle de flotte nyansene som gjør at alle kan være seg selv.»

108H.jpg