Hvilke masker er det som skal kastes?

I forbindelse med Verdensdagen 2015 blir vi alle oppfordret til «Å kaste maskene». Også på mitt Aktivitetshus hadde man oppfattet dette budskapet. I hele høst har den kreative gruppen vært opptatt med å lage masker, som altså nå skal kastes. Gruppen har hatt stor glede av det de holdt på med. Gleden over å skape noe spennende og fargerikt har ført til masker med glitter, masker med pels, kattemasker, blomstermasker, tovete masker, masker laget av lær, stoff, papp, silkepapir, strålende masker. Ingen hadde forstått at disse maskene skulle kastes, at det var snakk om hvite, pregløse, fabrikkproduserte masker som skulle kastes.

Vi skjønte det rett og slett ikke! Våre masker var muntre, dramatiske, hemmelighetsfulle, glitrende, og slett ikke kjedelige og uniforme. Skal så alle disse maskene kastes? Kan vi ikke få lov til å gjemme oss bak noe vi føler bedre uttrykker hvor enestående vi er, enn det kjedelige hverdagsansiktet vi har blitt utstyrt med fra naturens side?

Jeg synes at Verdensdagens oppfordring om å «kaste maskene» er litt lite gjennomtenkt. Noen av oss liker maskene våre. Vi kan ha flere av dem, som vi bruker i forskjellige situasjoner. De hjelper oss. Hver maske til sitt bruk; - en festmaske med paljetter og bling, en ensomhetsmaske i ulike sjatteringer av samme yndlingsfarge, en elegansemaske som jeg kan ha på meg når jeg skal si noe viktig til mange mennesker. Jeg er så mye mer enn hva som kan skjules bak én maske. Nå har jeg brukt et liv på å forme mine masker, og så blir dette arbeidet nedvurdert til en masseprodusert hvit plastdings som kan slenges i en papirkurv, ved togets slutt.

Etter Dialogkonferansen for Verdensdagen i mars i vår forsøkte jeg å få ei ved Enheten for rehabilitering og egenmestring i bydelen, (Tidligere Enhet for psykisk helse) inn på den tanken at det ikke bare var vi brukere av de helsetjenestene hun administrerte som skulle kaste noen masker. Hun hadde deltatt på konferansen sammen med meg, og hadde fått samme informasjon som meg. Men den tanken gikk hun ikke med på. Hun forsto rett og slett ikke hva jeg sa når jeg antydet at også tjenesteytere innen psykisk helsearbeid, gikk med masker. I det tiåret jeg har vært i nærkontakt med psykiatriens helsearbeidere, har jeg gjort meg mange tanker om det skillet, den muren jeg av og til kan se mellom «dem» og «oss».  Jeg har opplevd å få høre at den gruppen jeg tilhører blir omtalt som «våre pasienter». Det finner jeg utrolig nedlatende og paternalistisk.

Jeg skulle ønske jeg møtte noen helsearbeidere som våget å kaste maskene sine i forbindelse med Verdensdagen. Vi som vedstår at vi har bruk for, og kan ha glede av, kontakter med disse yrkesgruppene, vi har da sannelig kastet nok av masker, og kledd oss forsvarsløse og nakne for dem. Nå er det på tide at vi får kontakt! Så på denne Verdensdagen vil jeg oppfordre alle psykiatriens helsearbeider og øvrige kontakter om å kaste sine masker, mens mine venner og jeg får lov til å beholde de vi har brukt slik fantasi og kreativitet på å lage!

  Christine Rosenqvist  (f. 1946) Lektor (cand.polit), spesialpedagog/voksenpedagog, pensjonist.   Stryremedlem i SEPREP. Nestleder Brukerrådet Klinikk for psykisk helse og avhengighet - OUS, aktivt medlem av Mental Helse Norge.  Med bakgrunn i voksenpedagogikk, og egne erfaringer fra psykiske helseutfordringer, har hun utviklet en brukerorientert forståelse for psykiatriens spesielle pedagogiske utfordringer. Særlig opptatt av synliggjøring, og gyldiggjøring, av brukeres erfaringskunnskap som nødvendig bidrag til kunnskap om, og forståelse avpsykisk helseutfordringer

Christine Rosenqvist (f. 1946) Lektor (cand.polit), spesialpedagog/voksenpedagog, pensjonist. 

Stryremedlem i SEPREP. Nestleder Brukerrådet Klinikk for psykisk helse og avhengighet - OUS, aktivt medlem av Mental Helse Norge.  Med bakgrunn i voksenpedagogikk, og egne erfaringer fra psykiske helseutfordringer, har hun utviklet en brukerorientert forståelse for psykiatriens spesielle pedagogiske utfordringer. Særlig opptatt av synliggjøring, og gyldiggjøring, av brukeres erfaringskunnskap som nødvendig bidrag til kunnskap om, og forståelse avpsykisk helseutfordringer