3 år etter endt (og endret) kurs er jeg både utdannet og i jobb!

 Cathrine Karlsson Var deltaker på første kurset. Etter at hun leste blogginnlegget sitt fra den gang ønsket hun å skrive en oppfølger. Livet hadde endret seg veldig siden da.

Cathrine Karlsson Var deltaker på første kurset. Etter at hun leste blogginnlegget sitt fra den gang ønsket hun å skrive en oppfølger. Livet hadde endret seg veldig siden da.

Her om dagen leste jeg det tidligere blogginnlegget mitt som handlet om håp, mål og drømmer. Jeg skrev dette for ca. to og et halvt år siden, da jeg var deltaker hos Fra offer til kriger.

Det synes jeg er ganske utrolig! Kun to og et halvt år siden!

På denne tiden har jeg kommet så utrolig langt på veien min mot mine mål. Det jeg syntes var artig å lese var min strategi om å ha mindre delmål.

Jeg hadde glemt at det var slik at jeg trengte dette for å klare komme meg videre. Det at jeg har glemt blant annet denne strategien som vi lærte i Fra offer til kriger, betyr ikke at det var ubetydelig. Tvert imot, var nettopp det utrolig viktig for at jeg skulle mestre hverdagen den gangen.

Etterhvert mestret jeg slike små mål, og underveis i min prosess for å bli helt frisk har jeg klart å mestre større utfordringer.

Ting har den siste tiden gått mer på autopilot og jeg mestrer i dag ting som tidligere var veldig vanskelig uten å tenke at det er denne endringen. Noen ting er fortsatt vanskeligere enn andre, men ikke på langt nær så vanskelig som det en gang var. Jeg har på denne korte tiden gått fra å definere meg selv som delvis syk til å definere meg selv som helt frisk, og når jeg har det bra med meg selv glemmer jeg til og med litt hvordan ting var.

Jeg fikk en liten støkk i meg da jeg leste blogginnlegget igjen fordi jeg husket og kjente på hvordan jeg hadde det den tiden.

Jeg synes det var skummelt og ubehagelig, da var det en veldig god følelse å kunne «gå tilbake» til min nåtid.

Noe som har vært viktig for meg har vært det å anerkjenne når jeg har klart noe jeg før ikke klarte, og det å være stolt over meg selv. Det har hjulpet meg til å få større selvtillit og bedre selvbilde. I dag er jeg ferdig med vernepleierstudiet, jeg ble autorisert helsepersonell for noen måneder siden. Jeg har i løpet av studietiden klart å transformere meg til den versjonen av meg selv som jeg ønsker å være. Jeg har mer kontroll over meg selv og hva jeg kan takle. Dette hjelper meg mye i min nye rolle som profesjonell. Jeg er stolt over meg selv, glad, nysgjerrig på det nye livet og klar for utfordringer, noe jeg håper gir meg fordeler i den nye jobben min.

Det skal sies at selv om jeg mestrer livet, har jeg fortsatt kronisk katastrofetenkning, som oftest kan være overdrevet og oftest går langt bedre enn forventet. Med denne katastrofetenkningen var jeg forberedt på at jeg ikke skulle takle den siste perioden på skolen, med høyt trykk fra bachelorskriving, jobbsøking osv. Til min store overraskelse klarte jeg veldig fint å legge mye av tankekjøret på hyllen. Dette gjorde at jeg ikke slet meg ut. Jeg er usikker på hva jeg gjorde, men på en eller annen måte har jeg klart å knekke koden. Dette gir meg en stor mestringsfølelse, fordi jeg for første gang på lenge har hatt helt (nesten helt hvert fall) kontroll over meg selv.

På kurset var fokuset hele tiden «Dette klarer du! Det kommer til å bli tøft, men du har alle verktøyene du trenger på veien, og flere skal du få.» I dag, snart 3 år senere forstår jeg betydningen av dette.

Jeg skriver dette oppfølgerinnlegget for å gi andre mennesker som sliter med sin psykiske helse, håp om at ting kan ordne seg, og at man kan få det bra igjen. Det jeg mener er viktig i denne bedringsprosessen er å ta makten og ansvaret tilbake. Finne seg selv og gå den veien man ønsker i livet.

Det er tøft, og kan være veldig hardt, men etter hvert ser man lyset i tunnelen og da er alt slitet vært det!

Mestringredigert.JPG