Mot og mirakler - å begynne er det som gjelder

Du er her

"Mirakelet er ikke at jeg fullførte. Mirakelet er at jeg hadde mot til å begynne"

Min første tanke om dette er at jeg ikke har noen rett til å definere ordet mot. Hvorfor skulle jeg, en Sandnesgauk av ei jente på kun 23 år fortelle deg hva mot er? Jeg har ikke studert i utlandet, har ikke en høyskoleutdanning, har ikke jobbet fulltid eller sikkert opplevd halvparten av det de fleste på min alder har. Hvorfor skal jeg da sitte her å skrive til deg om hva mot er?

Selv om jeg kanskje ikke har gjort det ”alle” har gjort, har jeg fremdeles en interessant historie å fortelle. Noen mener det er tabu å fortelle en historie som ikke er lik alle andres, eller som ikke aksepteres av et samfunn der det anses som et slags form for "lovbrudd" å være noe annet enn normalen. Det kan virke skremmende for mange. Dette har jeg fått bekreftet ved å åpne meg for den jeg er; det å være modig...

166
166

Jeg lærte dette tidlig da jeg var i starten av tenårene, da mitt første panikkanfall inntraff. Det å virkelig forstå hva som egentlig skjedde, hendte ikke før flere år senere. Alt jeg tidligere så på som en selvfølge, ble en hel arbeidsdag. X antall psykologer, psykomotorisk fysioterapi, hypnose, samtaler, kurs og tester var plutselig blitt min nye hverdag. Uansett hvor mange diagnoser jeg ble stemplet for, klarte jeg ikke å komme meg ut av knipen. Etter mange år innså jeg at noe måtte gjøres, og at dette ikke gikk over av seg selv. Jeg hadde gått rundt og ventet på en kur som skulle la alt det vonde forsvinne. Det å innse at jeg var syk var ikke akseptabelt. Alt skulle og måtte bli perfekt.

"Å ha mot handlet for meg om et ønske om å være den jeg er og oppnå det jeg selv ønsker"

Det er nå 10 år siden ”mine diagnoser” ble stilt, og jeg har måttet gi opp det å ikke innse at jeg var og er syk. Etter så mange år med behandlinger og fokus på diagnoser måtte jeg til slutt kaste inn håndkleet. Det var faktisk mitt første steg til bedring. Jeg måtte ta et oppgjør og møte mine svakheter og bli kjent med den jeg var ment til å være. For at jeg skulle oppnå dette motet, krevdes det også handling. En må planlegge, være handlingsdyktig og sette opp et sikkerhetsnett som tar deg imot når du faller. For falle vil du. Å reise seg opp igjen etter et nederlag, det er det som er mot. Å ha mot handlet for meg om et ønske om å være den jeg er og oppnå det jeg selv ønsker. Strategiske mål, grensesetting og sikkerhetsnett, både psykisk og fysisk, ble min nye arbeidsdag. Det er bedre å lykkes med å håndtere noe som er vanskelig, enn å mislykkes med noe som foreløpig er uoverkommelig, tenkte jeg.

Balancing or falling?
Balancing or falling?

Det viktigste fokuset for meg ble å rette blikket mot fremtiden, ikke fortiden. Hvordan skulle alle sorger og smerter forsvinne ved å finne en årsak fra fortiden? Hva så om dette var tilfellet? Det var ingen fasit. Alle diskusjonene i psykologtimene om hvorfor og hvordan virker nå som sløsing av både tid og energi, men det var alikevel dette som fikk meg på rett spor. Jeg tror jeg lærte mer av meg selv enn noe annet jeg hadde lært i løpet av livet. Vi lærer alle av våre feil, men det er de som reiser seg igjen som virkelig er modige. ”Success is not final, failure is not fatal; it´s the courage to continue that counts”, er setningen jeg forsøker å holde fast på, selv om hverdagen fremdeles kan være vanskelig.

Hvis jeg skulle anbefalt en behandling eller lignende til noen som var oppi det samme som meg, ville jeg ikke anbefalt noe annet enn behandling av en selv. Det er en selv en må håndtere og leve med for resten av livet. Kom deg ut av rutiner, uvaner og ikke minst dårlig nettverk. Jobb med deg selv både psykisk og fysisk, bygg deg et sterkt sikkerhetsnett og sørg for at noen tar deg imot når du faller. Innse at du må gjøre alt arbeidet, og at det kun er du som får noe igjen for det. Tillatt deg selv å være annerledes og ta egne valg selv om råd og hjelp fra andre er uvurderlig. Det kan ta kort eller lang tid, men en vokser så lenge en prøver. Å ikke gi opp, er mot for meg. En lever kun for en selv, ikke for andre.

Hva mener du? Hva er mot for deg?