Når blir egentlig erfaringer godtatt som kompetanse?

 Jessica Ryan er 40 år gammel og opprinnelig fra Stavanger. Hun har bodd i Oslo omtrent de siste 15 årene, men har også brukt mye tid på reising i forbindelse med blant annet kamp for menneskerettigheter i Vietnam.

Jessica Ryan er 40 år gammel og opprinnelig fra Stavanger. Hun har bodd i Oslo omtrent de siste 15 årene, men har også brukt mye tid på reising i forbindelse med blant annet kamp for menneskerettigheter i Vietnam.

Du skal ikke tro du er noe og du skal ikke tro din erfaring er verdt noe. Du er en bruker og vil alltid være en bruker.

Neida, de sier det aldri rett ut, disse fagfolkene som jeg virkelig ønsker å ha som kollegaer. De har gjemt seg bak stillingshjemler, manglende økonomi, for lite erfaring og bedre kvalifiserte søkere de 1.5 årene jeg har søkt jobb. Samtidig går de på kurs og seminar om recovery-prinsippet, som de selvsagt syns er veldig spennende. Hvilke stillinger har jeg søkt? Stillinger som erfaringskonsulent, miljøarbeider, nattevakt, vikar og støttekontakt. Det er det man får for å være åpen om at man har slitt med psykiske lidelser og nå ønsker å være en ressursperson for andre med psykiske lidelser. En skal jaggu jobbe hardt for å komme tilbake om man har falt utenfor eller rett og slett aldri var innenfor.

Men en ting er du alltid god nok til, uansett hvor mye bruker du er og har vært. Nemlig ubetalt praksisplass. Hvor hører det hjemme i recovery tankegangen som de går på seminar og lovpriser? Det kan se ut som om mange syns det er helt greit å gå på disse seminarene og lære om recovery, men når det kommer til å ta det inn i egen hage, så er det regnet som ugress. Se bare på de få stillingene som erfaringskonsulent som utlyses og kravene som faktisk stilles. I de fleste er det faktisk krav om utdanning innen helse og omsorg.

Ja, om man har blitt psykisk syk etter utdanning, så er jo sjansene til stede for at man har denne utdanningen som fungerer bra som tillegg til egenerfaringen. Men mange som meg, fikk aldri gode nok sjanser og behandling i oppveksten, til å kunne klare å fullføre videregående skole og dermed har også mulighetene til høyere utdanning blitt begrenset. Er deres erfaring ikke verdt noe ettersom de ikke har helsefaglig bakgrunn ved siden av? Jeg fikk meg til slutt en bachelor i Kultur og Samfunnsfag fra Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, men heller ikke dette er nok selv om det var fokus på kriminologi og psykologi.

Hvordan er det meningen at man skal kunne bygge et verdifullt liv i et samfunn hvor man er stemplet som verdiløs på bakgrunn av psykiske lidelser? Vel, i første omgang må man nekte å godta stempelet som samfunnet setter på en, men da må man ha en viss følelse av egenverdi. En av de viktigste måtene man kan opparbeide seg en form for egenverdi, et godt selvbilde og ikke minst en identitet er gjennom å ha en jobb som man elsker, og som man er stolt av. Hvordan er det meningen man skal få dette når man ikke får sjanse på jobbmarkedet med mindre man velger å jobbe gratis? Hadde DU likt å gjøre det du er god på gratis? Hvorfor skal vi som har slitt med psykiske lidelser måtte akseptere det?

Recovery handler om å fremme muligheter og tro på at alle mennesker, uansett psykiske lidelser kan finne en eller annen form for meningsfullt og tilfredsstillende liv. Det er fokus på personen og ikke de psykiske lidelsene og relasjonen mellom fagpersonen/coachen og personen skal preges av gjensidig respekt, åpenhet og ærlighet som igjen skal skape en tillit som gir grobunn for at personen skal vokse. Coachen skal se potensialet og mulighetene i personen, ikke hindringene. Jeg var på Recovery konferanse i september 2016, og der var det en som sa at man kan ikke nødvendigvis hjelpe disse menneskene med å bli astronauter, men du kan hjelpe dem å få en jobb de kan trives med på flyplassen, igjen se potensialet og mulighetene!

Jeg fant etter mye om og men det jeg er god på. Jeg er god på å hjelpe andre å se potensialet i seg selv, og det er det jeg ønsker å jobbe med, men etter 1.5 år med å søke på jobber på dette området så er det klart at motivasjonen til tider blir dalende og hverdagen blir mer krevende ettersom man får avslag på avslag. Men det gjelder å stå i det, for jeg VET at jeg er noe, jeg VET at min erfaring er verdifull og kan bli det for andre. Jeg nekter å reduseres til «en bruker» jeg er et menneske, som noen ganger trenger noen dytt i riktig retning, akkurat sånn som deg.

Etter å ha levd store deler av livet med psykiske lidelser er jeg nå opptatt av å få brukt sin erfaring som kunnskap gjennom å jobbe med mennesker med psykiske lidelser gjennom miljøterapi. Er lidenskapelig opptatt av Recovery og det å finne potensiale i mennesker som enten har blitt gitt opp eller har gitt opp seg selv. De siste årene har jeg jobbet frilans som tekstforfatter og journalist, samt drevet et eget nettmagasin. Har nå funnet ut hva jeg vil bli når jeg blir stor og er på jakt etter jobb innen psykiske helse, rusomsorg, kriminalomsorg eller barnevern.

Skulle du ha et eller annet ledig er det bare å ta kontakt på jr@jessicaryan.no, eller ringe 40090662.

14444687_1133466293385579_477749975389958092_o.jpg