Pasientens helsetjeneste? Jeg vil snakke om skrekken for bedring.

Jeg har hatt en hjertesak de siste årene med å løfte dette med holdninger i helsevesenet. Blant annet skrevet at Det motsatte av gode holdninger er blinde felt. Det har jeg også  ofte snakket om rundt i Norges land.

Flere og flere kommuner legger recovery, eller bedringsprosesser som faglig plattform. Hurra! Tenker jeg, selv om jeg skulle ønske at det norske ordet var «gjenvinning», da det handler å gjenvinne eierskap og kontroll til eget liv, men nå har søppelet kapret ordet «gjenvinning», så da leter jeg etter et egnet imens.

Det er en sannhet som det snakkes altfor lite om. Ærlighet straffer seg i både psykisk helse og i rusvern. Jeg har flere ganger hørt deltakere og andre brukere av helsetjenester snakke om noe jeg selv gjenkjenner: Skrekken for bedring.

Det er nemlig slik at når en har slitt veldig lenge kan noe av det skumleste være å bli bedre. Da står en i fare for å miste sin rett til hjelp i kommuner og/eller spesialisttjenesten. Miste det sikkerhetsnettet som gjør det trygt å falle. Trygt å tråkke litt etter litt utenfor komfortsonen, som for noen er blitt så minimal at postkassen er et uoverkommelig sted å gå jevnlig.

«Vi opplever at du er bedre nå og tenker å forberede deg på at vi skal avslutte hjelpen din hos oss. Det er mange som står i kø», kan fort bli møtt med at neste time brukeren kommer er bedring borte. I stedet er tema selvskading eller depressive samtaler.

Dessverre blir dette ofte mistolket som oppmerksomhets-søkende eller at brukeren ikke vil bli bedre. Det er oftest feil!

Du er en del av denne brukeren sitt sikkerhetsnett. Du gjør det trygt å gjenvinne livet sitt, litt etter litt. Nå har du fortalt at sikkerhetsnettet skal røskes bort og avstanden til avgrunnen er større enn noen gang.

I Fra offer til kriger kartlegger vi blant andre ting, hva den enkeltes sikkerhetsnett inneholder. Hva er det som gjør det sikkert. Det er noe du som hjelper tilfører denne brukeren som gjør det trygt å strekke seg. Høyere og høyere fra avgrunnen. Hva er det du tilfører?

Når hjelpen i større og større grad skal flyttes ut i kommunene kommer også kampen om ressurser. Du må snakke deg «ned» for å beholde hjelpen du har. Å snakke om bedring har en større risiko i dag, enn det var før. Det vil jeg påstå. Det legges ned sengeplasser i et tempo som gjør at kommunene strever med å gi et tilfredsstillende tilbud til den enkelte. Da sviktes bedring. Det innbys til å holde egen bedring hemmelig. Ikke med ord. Jeg tror heller ikke at det er med vond vilje, men realiteten skjønner vi godt. Det er alltid noen sykere som trenger enda mer hjelp. Da er vår fordømte oppgave som brukere å snakke ned egen bedring. Hvis ikke ender noen kanskje opp som enda sykere. Det er risikosport i å fjerne sikkerhetsnettet til mennesker som beveger seg opp av en avgrunn, som for første gang på lang tid strekker seg oppover mot egne mål og drømmer.

Hva er god kommuneøkonomi innen psykisk helse og rusvern? Finnes det økonomi for bedring?

Jeg skulle ønske at vi kunne få brukerstyrte samtaler hos kommunene. At det var en samtale som sa: «Vi opplever at du er bedre nå og tenker at du nå er klar til å få brukerstyrte samtaler. Det betyr at du kan ringe når og hvis du har behov. Nå har vi kartlagt hva du har i ditt sikkerhetsnett. Dersom det blir slitasje eller at det skulle oppstå noen hull i sikkerhetsnettet ditt, da ønsker vi at du tar kontakt slik at vi kan være med deg å gjøre det solid igjen. Fordi vi heier på deg!»

Samtidig ser jeg at brukerstyrte senger legges ned, med argument om at en ikke kan forsvare å ha en tom seng stående. Det viser hvor grunnleggende forskjellig vi ser på hva som er «god økonomi».

Det er ofte 12 pasienter tilknyttet 1 brukerstyrt seng. I mitt hode betyr det at 1 tom brukerstyrt seng holder 12 pasienter hjemme. Fordi det er en del av sikkerhetsnettet til enkelte.

Jeg ønsker meg rom for ærlighet i pasientens helsetjeneste.

  • Vi ønsker ikke å lyve.
  • Vi ønsker ikke å skjule vår bedring.
  • Vi ønsker å juble og være ærlige om at for mange er dere vårt sikkerhetsnett.
  • Vi er redde for fritt fall.
  • Rett ned i avgrunnen vi har reist oss fra.
 Bedringsprosess i bilde

Bedringsprosess i bilde