Spa-behandling -den mest vanlige behandling i psykiatrien.

Mulig jeg har skrevet det før, men jeg visste faktisk ikke at mitt liv hadde vært et avvik før jeg ble tvangsinnlagt som 20-åring. Da det ble brakt på det rene, ja da var det bare å sette i gang med Spa-behandling.

Det var å finne frem spaden og spa og spa. Eller grave og grave, vil kanskje noen si?

Nå skulle det graves i mørke, glemte hemmeligheter. Ja, vi gravde og gravde for å forstå. «Vi» skulle forstå mysteriet meg. Hvordan? Hvorfor? Og glem ikke hvem sin feil?

Grav deg ned i tide fikk en helt ny betydning.

Jeg ser nytten i noe av dette. Det å plassere ansvar for traumer der de hørte hjemme var nyttig, men det var stadig nye behandlere og gravingen repeteres igjen og igjen. Alle ville vite, og når jeg kom omtrent like langt som med forrige behandler, ja da kom en ny. Så var det pinadø «på an igjen». Det de «glemte» å fortelle meg etter hvert som ryggsekken min fyltes opp med gamle, glemte traumer. Var at det som VAR mitt ansvar, var hvordan jeg kunne leve videre med dette i bagasjen.

Det førte til at jeg gikk veldig inn i en offer-rolle, og danset med mine symptomer i 6 år. De fortalte meg at jeg måtte lære meg å leve med symptomene, men jeg stoppet ikke der. Jeg danset med symptomene. Jeg skulle til å skrive at jeg koste meg med dem, men det gjorde jeg ikke.

Jeg hører mange som blir møtt med denne Spa-behandlingen. Dette er noe jeg har tatt tak i, i kurstilbudet Fra offer til kriger. Der er det ingen Spa-behandling. Vi jobber med drømmer og mål. Jeg har enda til gode til å høre noen drømme om å være innlagt i evig tid. Eller at drømmene eller målet ligger i terapirommet.

 

Det er på tide å grave seg opp i tide!