Støy og uorden.

 

Bråk og støy e ikje bra. Det e ubehageligt. Me må ikje lage konflikt her, bare gjør som alle andre, så har me fred. 

Familien vår e redd for støy. Me må hellår smila.

Alt e OK.

Smil og ver gla.. 

Eg går på tå. Heilt stille, liste meg rondt.

Smiiil.. 

Å!! Eg sko ønske eg konne slå med dørene,

brøla og ver fri, som vinden, uden at noge sko ver galt.       

                 Og uden at fålk sko ble bekymra og spør:

                     ”ka i all verden e d dette handle om?” 

Eg vil ver fri. Fri som vinden. Den blåse kor den vil. Tar tak i greinår og løv og trer. Fri og uredd.

Ude på have stårme den og kaste bølgår i retning, vannmassene

bruse og skylle inn øve land og kollidere med steinår og berg og fjell.

Den storme opp bølgene og leke med vannet og med høge lyd.

Den trenge ikje spørr om lov.

Den e ikje redd. 

 

Ninni -2016